Finnsj Kress.

Jeg fikk lyst til å skrive litt om Sonny Vincent ettersom han ble borte fra arenaen så raskt jeg nevnte ham.
Det vil si, det kan ha kommet ut et album som kan kalles en ren fake.

Hva kan årsaken være?
Hvorfor eksisterte Sonny Vincent kun som en luguber og ukjent artist?

Fordi han selv visste sin anknytning til de jødiske amerikanske artistene, og sto for det.
Ikke bare spilte han med Maureen Tucker, Reed og Jules Verne.
Han flirtet åpenlyst med transvetisme (Testors).

Han spilte med Iggys gamle Stooges.

Det problematiske ved ham er imidlertid også det som er grunn til at han som fenomen gir håp.
Han knyttet seg til Ramones som resultat av Joey Ramones' Road To Ruin og spesiselt den siste sangen A Long Way Back To Germany.
"Hey you on the phone"
Det å bruke opptak med Joey og Dee Dee som deler av sine album etter at de var døde er derfor det merkelige, og kan virke som en jødehets sammen med albumet P.I.N.S.
Men angrepet på P.I.N.S. dreier seg om jødiske intellektuelle.
Han inrømmer med telefonsamtalene at han står i gjeld til Ramones, ja i en slik grad at han står og faller med det.

Nøyaktig det samme som Sid vicious.

Hvorfor er Norge spesielt egnet til å forstå Egypt?

Fordi vi gir en mulig tolkning av et møte mellom sorte og hvite i et føregyptisk samfunn.
Med båt.

Det handler selvfølgelig om den afrikanske tromma.
Som kan ha vært fullstendig ødeleggende for de fredelige Marrokkene.
De sjanglet forvirret bort til Nilen og skjønte at araberne var enda værre.

Afrikaneren har rett til sin tromme.
Nordmannen som invaderer av Nordia vet at han ikke har sjans til å invadere Finnmark, noe som gir samen en viss rett, på linje med afrikaneren som har en adskillig bedre backup.

Spørsmålet blir da om den tyske kristne hadde rett til å kneble vikingene med sin tolkning av vår religion.
Odin er kun et forsvar av sametromma.

Oddahetta slo, jadda.

Spørsmålet er dermed om vi gjorde en feil ved å ta tilbake vårt gamle hovedstadsnavn da vi var blitt så ukristne rundt 1920 at vi begynte å hate jøder.
For Oslo kan tolkes som en ydmyk vedkjennelse av at Vikingen virkelig kun er en mongoloid og uinteressant på annen måte at han stjal en eldgammel kultur, samenes, og iblandet dette med jødisk og egyptisk tankegods.